Det finnes neppe noe mer ur-svensk - eller ur-norsk - p氓 bilfronten enn Volvo 240. Dette er Volvos mest suksessrike modell noensinne og ble produsert i 2.686.055 eksemplarer. Det h酶rer med til historien at 240 fikk mange 氓r p氓 seg til 氓 komme opp i dette antallet. Bilen ble introdusert i 1975 og var med oss helt opp til 1993. I dag er det nesten utenkelig lenge for en bilmodell. 240 var i praksis en videreutvikling av Volvs 140-serie da den ble lansert som 1975-modell. Dette var en stor, tung og dyr bil - og i starten var det slett ikke noen bil for "folk flest". Volvoen ble elsket av mange familier for sitt store bagasjerom, b氓de i sedan og stasjonsvogn. Bakseteplassen derimot er nesten p氓fallende liten til 氓 v忙re en s氓pass stor bil. Du fikk 240 b氓de som to- og fired酶rs sedan. Tod酶rs forsvant imidlertid ut allerede i 1984, det gj酶r at dette er en ganske sjelden bil i dag. I motsetning til dagens kj酶pem酶nster, valgte de fleste 240-kundene sedan i stedet for Herreg氓rdsvogn som var betegnelsen p氓 stasjonsvogna. Underveis i levetiden gjorde Volvo mange sm氓 endringer. Alt fra nye pyntelister, til st酶rre endringer p氓 front og hekk og i interi酶ret. P氓 denne m氓ten klarte de 氓 holde modellen rimelig bra oppdatert, men mot slutten var det ikke mulig 氓 skjule at 240 hadde blitt en veldig gammel bil. 260-serien er luksusutgaven av 240 og ble solgt i flere ulike versjoner. Den debuterte i 1975 og forsvant ut i 1985. F酶rst ut var 262 (sv忙rt sjelden) og 264 med henholdsvis to og fire d酶rer. Denne kom f酶rst med 2,7-liters V6, fra 1980 med 2,8-liter. Bilen var r氓dyr her hjemme og det ble ikke solgt mange eksemplarer nye. I ettertid har det imidlertid blitt bruktimportert mange, s忙rlig etter at den ble veteran. 262C er en tod酶rs coupeversjon med lavere tak. Denne ble bygget p氓 Bertone-fabrikken i Italia, i kun 6622 eksemplarer. Volvo produserte ogs氓 en 265 stasjonsvogn, den er et sv忙rt sjeldent syn i dag. 240 hadde i en 氓rrekke et nesten unikt grep p氓 norske nybilkj酶pere. Deretter fulgte en lang periode som popul忙r ungdomsbil. N氓 har bilen forlengst f氓tt klassiker-status og fine eksemplarer er n氓 p氓 vei opp i pris. 240 er en enkel mekkebil og deletilgangen er god

Bilen kom allerede i 1975 og det sier seg selv at det meste kan g氓 galt p氓 s氓 gamle biler. Men i utgangspunktet er de solide og driftsikre. Det som tar livet av flest biler er nok rust. De kan i prinsipp ruste over alt. Hjulbuer, hjulbr酶nner, nedkant d酶rer og ikke minst i gulvet er vanlige steder. Rundt frontruta kan de ogs氓 ruste og p氓 stasjonsvognene er nedkant av baklukene utsatt og det samme er rundt bakvinduet. Det mekaniske er enkelt og solid. Men slitte kuler og f么ringer i forstillingen er vanlig. Slitte bremser er vanlig og defekte foringer i bakstillingen er en annen svakhet. Slitte kryss i mellomakselen h酶rer ogs氓 med blant det du b酶r sjekke. Unntatt de f酶rste 氓rgangene med B20-motor, har Volvo 240 registerreim. Sjekk at denne er noenlunde fersk. Oljelekkasje fra simmringer b氓de i for og bakkant av motoren forekommer, sm氓kranglete forgassere er vanlig I 260-serien er 2,7-liter V6-motoren en svakhet. Problemer med register (kjede) og kj酶ling er ikke uvanlig. Denne motoren er mer komplisert 氓 reparere enn de firesylindrede. P氓 biler med aircondition b酶r du sjekke at dette virker som det skal.

Enkel, solid og kurant 氓 skru p氓. 260-serien gir i tillegg luksus-f酶lelse.

Primitiv konstruksjon, mange er b氓de langt og hardt kj酶rt.

Du vil eie et stykke norsk hverdagsnostalgi.

Du ikke vil bli oppfattet som folkelig.

Originalbiler med lav kilometerstand og uten rust, samt fine turbo-biler - s忙rlig stasjonsvognutgaven med turbo som ble produsert kun i 1983-1985 er sv忙rt uvanlig.

Som bruksbil: Styr unna biler med bare firetrinns-girkasse og uten servostyring. De er tungkj酶rte. Som veteraner derimot, kan de bilene ha sin sjarm.

Fornuftige mennesker med god 酶konomi som ikke var ute etter det nyeste nye.